Med et forbruk på over 740 milliarder kroner årlig, har offentlige virksomheter en betydelig kjøpermakt og mulighet til å påvirke leverandører og markeder i en bærekraftig retning.
Statens kjøpermakt og menneskerettigheter - et lovpålagt ansvar
Offentlige virksomheter har et ansvar for å bruke fellesskapets midler på en god og ansvarlig måte, og bør være bevisst på at de må undersøke at varene de kjøper har vært ansvarlig produsert. De bør også være bevisst på at lave priser ikke nødvendigvis gir et godt innkjøp. Videre er det lovpålagt å ha rutiner for å fremme grunnleggende menneskerettigheter ved anskaffelser av produkter der det foreligger en høy risiko for brudd på slik risiko.
Omdømme og troverdighet
Undersøkelser viser en bred konsensus i det norske samfunnet om at staten må ta mer sosialt ansvar. Nesten to av tre nordmenn mener det offentlige har et stort ansvar for å begrense risikoen for uforsvarlige arbeidsforhold der importerte varer produseres.
Risikoen for å ikke møte samfunnets forventinger er derfor betydelig dersom man ikke kontrollerer at leverandører har gjennomført aktsomhetsvurderinger for ivaretakelse av menneskerettigheter i leverandørkjeden.
Store muligheter å fremme gode arbeidsforhold
Dessverre er tvangsarbeid, barnearbeid, forbud mot fagforeninger og andre kritikkverdige arbeidsforhold systematisk dokumentert av FN organisasjoner som ILO og OHCHR i leverandørkjeder til for eksempel tekstil og klær, IKT, bygg- og anleggsmaterialer og kontorrekvisita.
Når det offentlige kjøper inn såkalte høyrisikoprodukter, er det forventet at vi stiller krav til at disse skal være produsert på en ansvarlig måte.
På høyrisikolisten finner du informasjon om produktkategorier med høy risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeden.
DFØ har sammen med Etisk Handel Norge utviklet kontraktsvilkår for ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter som bør brukes i anskaffelser av høyrisikoprodukter. Kontraktsvilkårene forplikter leverandøren og dens underleverandører å kontrollere at varene er produsert i samsvar med ILOs kjernekonvensjoner, FNs barnekonvensjon og arbeidsmiljølovgivningen i produksjonslandet.
I tillegg til kontraktsvilkårene bør kvalifikasjonskrav, som kontrollerer at leverandører til det offentlige etterlever åpenhetsloven, brukes. Kravspesifikasjoner og tildelingskriterier kan også brukes for å sikre kontroll av at grunnleggende menneskerettigheter etterleves under produksjon av høyrisikoprodukter. Se mer om dette under «egnede rutiner - menneskerettigheter».